I finalen!

Jeg ser til min store overraskelse at lysthuset vårt er i finalen i NIB's utfordring.

Så koselig!

Nå begynner det allerede å bli ganske mye grønnere rundt der

enn det var da jeg tok bildene.

Jeg gleder meg til å sitte der ute i varme sommerkvelder

med en kopp te eller et glass vin. :)

Stem gjerne hvis du liker det!

Nr 7...

Vår i lysthuset.

Månedens NIB-utfordring passer meg bra.

Jeg hadde jo nettopp et innlegg hvor jeg grublet over hva jeg skal gjøre med plattingen vår. Håper jeg kan snappe opp mange gode ideer fra dere! :)

Velkommen inn!

Lysthuset vårt er vi imidlertid veldig stolt av, og det er en flott uteplass om sommeren. Foreløpig er det ganske grått rundt der, men når løvet spretter, gresset grønnes, syrinene dufter og rosene blomstrer,- da er det svært så koselig der inne. Det lille, sjarmerende, gamle huset har som tidligere fortalt en spesiell historie. Den kan du lese om her.

Nå er det duket til teselskap.  Og Pus er gjest. 

Roseserviset passet fint inn.

Hjemmesnekrede benker og et gammelt bord vi fant i kjelleren.

 

Dronning Ingrid og en mugge med saft.

 

Om sommeren blomstrer det fint med Louise Odier, lavendel og en gammel Prakthjelm.

Velkommen inn!

Lysthusets historie

Ute i vår hage står det som tidligere nevnt et koselig lite lysthus. Men, det har ikke alltid vært vårt, og dets vei hit er en spennende historie.

Historien begynte for oss sommeren 2004. For lysthuset startet jo historien på slutten av 1800-tallet i en hage ikke så langt i fra vår, først som inngangsparti på et hus. Tenk om det kunne fortalt oss alt det hadde sett... Vel, - sommeren 2004 var min mann på besøk hos mannen som nettopp hadde kjøpt huset hvor dette lysthuset stod. Det var falleferdig og stygt, og han var ikke interessert i å ha det. Min mann så derimot verdien av det og fikk det i gave. Så langt en kort og grei historie :) Huset ble plukket i fra hverandre og båret noen hundre meter til vår hage. Her ble det satt på lager og under presenning til vi kunne restaurere det.

Noen månder senere leste vi til vår store overraskelse i avisen om miljø- og kulturkriminalitet. Et gammel verneverdig lysthus var fjernet fra sin plass og kastet. Vi ringte straks til kommune og avis og fortalte at huset ikke var kastet, det var hos oss. Så viste det seg av historien var enda mer komplisert. Huset tilhørte ikke mannen vi fikk det av, men nabotomta som var delt av fra dette huset. Der holdt noen på å bygge leiligheter, og i deres kontrakt var det et ultimatum at lysthuset skulle bevares og stå på tomta. Og siden lysthuset var borte oppfyllte de ikke kontrakten. Husbyggerene var egentlig ikke interessert i huset, det skulle plasseres tilbake på en lekeplass. Vi søkte kommunene om å få overta lysthuset, vi skulle restaurere det og sette det synlig for forbipasserende. Saksbehandlingen tok litt tid, men endelig fikk vi et ja.

Mannen min plukket i fra hverandre huset ned til hver minst lille bit. Han skrapte maling, pusset, limte, laget nye biter der det manglet og satte det tilslutt sammen igjen, nøyaktig som det var. Så fikk huset maling og nytt tak. Flere måneder tok det å restaurere det lille huset. En vakker vårdag 2006 stod det klart, - og jeg fikk en romantisk gave til bursdagen min. :)

Lysthuset var igjen i avisen, i nyoppusset stand. Noen dager senere lå det et koselig brev i postkassen vår. Det var fra en dame som hadde hatt familie i huset der lysthuset egentlig stod. Hun fortalte at det opprinnelig hadde vært inngangsparti noen år før det ble flyttet ut i hagen som lysthus. Hun sendte også med bilder av lysthuset fra "gamle dager".

Kjempekoslig å få!

Og siden 2006 har vi altså nytt varme sommerkvelder ute i lysthuset. Med en god kopp te eller et glass vin. Huset var først et inngangsparti, og nå kopierer vi det til inngangsparti, så da flyter det lille husets historie sammen med vårt hus sin historie. Og så håper vi noen nyter synet av det når de går forbi, som de gjorde i over hundre år der det opprinnelig stod.

Hvor er det om hundre år?