fredag 22. mai 2009

Lysthusets historie



Ute i vår hage står det som tidligere nevnt et koselig lite lysthus. Men, det har ikke alltid vært vårt, og dets vei hit er en spennende historie.
Historien begynte for oss sommeren 2004. For lysthuset startet jo historien på slutten av 1800-tallet i en hage ikke så langt i fra vår, først som inngangsparti på et hus. Tenk om det kunne fortalt oss alt det hadde sett... Vel, - sommeren 2004 var min mann på besøk hos mannen som nettopp hadde kjøpt huset hvor dette lysthuset stod. Det var falleferdig og stygt, og han var ikke interessert i å ha det. Min mann så derimot verdien av det og fikk det i gave. Så langt en kort og grei historie :) Huset ble plukket i fra hverandre og båret noen hundre meter til vår hage. Her ble det satt på lager og under presenning til vi kunne restaurere det.

Noen månder senere leste vi til vår store overraskelse i avisen om miljø- og kulturkriminalitet. Et gammel verneverdig lysthus var fjernet fra sin plass og kastet. Vi ringte straks til kommune og avis og fortalte at huset ikke var kastet, det var hos oss. Så viste det seg av historien var enda mer komplisert. Huset tilhørte ikke mannen vi fikk det av, men nabotomta som var delt av fra dette huset. Der holdt noen på å bygge leiligheter, og i deres kontrakt var det et ultimatum at lysthuset skulle bevares og stå på tomta. Og siden lysthuset var borte oppfyllte de ikke kontrakten. Husbyggerene var egentlig ikke interessert i huset, det skulle plasseres tilbake på en lekeplass. Vi søkte kommunene om å få overta lysthuset, vi skulle restaurere det og sette det synlig for forbipasserende. Saksbehandlingen tok litt tid, men endelig fikk vi et ja.
Mannen min plukket i fra hverandre huset ned til hver minst lille bit. Han skrapte maling, pusset, limte, laget nye biter der det manglet og satte det tilslutt sammen igjen, nøyaktig som det var. Så fikk huset maling og nytt tak. Flere måneder tok det å restaurere det lille huset. En vakker vårdag 2006 stod det klart, - og jeg fikk en romantisk gave til bursdagen min. :)


Lysthuset var igjen i avisen, i nyoppusset stand. Noen dager senere lå det et koselig brev i postkassen vår. Det var fra en dame som hadde hatt familie i huset der lysthuset egentlig stod. Hun fortalte at det opprinnelig hadde vært inngangsparti noen år før det ble flyttet ut i hagen som lysthus. Hun sendte også med bilder av lysthuset fra "gamle dager".
Kjempekoslig å få!

Og siden 2006 har vi altså nytt varme sommerkvelder ute i lysthuset. Med en god kopp te eller et glass vin. Huset var først et inngangsparti, og nå kopierer vi det til inngangsparti, så da flyter det lille husets historie sammen med vårt hus sin historie. Og så håper vi noen nyter synet av det når de går forbi, som de gjorde i over hundre år der det opprinnelig stod.
Hvor er det om hundre år?

11 kommentarer:

  1. Å wao!!!!!!! Det er nesten alt jeg klarer å si. Dette var jo bare helt F A N T A S T I S K!!

    (Konkurranse inne hos meg ;O)
    Hilsen L-jo

    SvarSlett
  2. For en nydelig historie...og for en mann du har som tok jobben. Ser for meg at det opprinnelig var et inngangsparti. Så bra at dere skal ta utgangspunkt i dette når dere skal bygge selv.
    Synd det ikke kan snakke ja- har nok opplevd mye!!

    SvarSlett
  3. Så gøy å eie ting med en historie - jeg liker slikt!
    Hilde

    SvarSlett
  4. Fantastisk historie og så morsomt å få vite litt mer om lyshuset som forresten er helt nydelig.

    SvarSlett
  5. For en nydelig historie og en drøm av et lyst hus, jeg vil også ha:-) Jeg følger deg, jeg:-)

    Klem M

    SvarSlett
  6. Hei igjen, jeg må abre komme med en kommentar til etter at jeg ahr sett på bloggen din!! Fore t vakkert hjem!! Du er jo knallflink, badet er jo en drøm!! Jeg er helt i hundre for å ha funnet deg!! Bor selv i sveitserhus som vi pusser opp. Skikkelig fin blogg!! Klem fra henrykt Marianne:-)

    SvarSlett
  7. For en herlig historie. Fikk helt frysninger jeg :o)

    La til bloggen din på listen min før jeg kommenterte for hit vil jeg tilbake. Har ikke tid å titte så mye nå, men du og du for et prosjekt dere er i gang med. Misunnelig? Jeg? JA!!!! Jeg hadde ikke sagt nei takk til en sveitservilla du. Sikler på et par prakteksemplar her i byen, men der bor noen gitt. hihi. Dessuten er jeg jo så glad i mitt hus også da og ikke minst plassen det står på.
    Badet deres ser spennende ut. Litt små bilder og mine hornhinner fokuserer ikke skikkelig. hum, briller kanskje..

    Nå må jeg stikke, men kommer tilbake!

    Sol fra Tove

    SvarSlett
  8. Takk for koselige kommentarer! Drømmen om... Jeg har forsøkt å gjøre bildene litt bedre. Hvis du klikker på dem kommer de opp i litt større størrelse, men ikke gigastore som før...

    SvarSlett
  9. For et vidunderlig vakkert lysthus :))
    Så heldige dere er :)

    Du har en flott blogg så her kommer jeg tilbake :)

    Klem,Kari

    SvarSlett
  10. Nydelig fin paviljong, så flott at dere restaurerte den igjen! Dere har gjort en kjempejobb, fantastisk vakkert! :)

    SvarSlett
  11. For en flott historie og for en flink mann du har! I nabolaget hos oss finnes også et gammelt lysthus. Det ble brukt til å tørke tøy i. En annen nabo har laget en tro kopi av det til sin hage hvor det passer godt inn.

    SvarSlett

Koselig om du legger igjen en kommentar hos meg. Takk for besøket!